Vi blir forandret av sorg og av å sørge . Jeg er redd for att flere skal dø, jeg er redd det skal skje meg, eller en av mine andre brødre...eller barna mine...venner . Jeg går jo ikke å tenker på det konstant lenger, men det går ikke en dag uten at sorgen er som små knivstikk. Joda vi lærer oss og leve med det. Jeg overlevde at jeg mistet min far da jeg var 15 år.
Men det føles så mye verre nå enn den gang.....har vel litt med det at han var nærmere meg i alder.
Min mann har også mistet to av sine søsken....nå håper jeg vi har fått vår del. Jeg føler jeg ikke trenger å bli sterkere nå.
Noen tunge tanker på slutten av en egentlig god dag.
Dette nydelige diktet fant jeg hos MY KIND OF BLOGPS. ble lite bilder i dag, da jeg hadde mer enn nok med og prøve og komme meg gjennom løypa uten og brekke ben eller armer .....is i skiløypa er ikke noe for meg. Men vi fikk frisk luft, som en av mine døtre sa.
Innlegg
6 kommentarer:
Hei Randi. Det er ok at du bruker diktet. Jeg er bare glad hvis det kan gi deg noe i sorgen. Det er så vondt å miste noen,og jeg har det på akkurat samme nåten når det gjelder vår nærmeste venn. Jeg sier til meg selv, Det er ikke sant at du er død....Sånn er det når mennesker har vært så fulle av liv og så tilstede i livet. Sender deg noen varme tanker og en god klem.Synes at det er fint at du deler tankene dine med oss, for jeg er sikker på at det er mange som føler det på samme måten...
Sterke og ettertenksomme ord her hos deg Randi. Flott illustrert av ditt og Sol sine bilder.
Jeg mistet selv min far, da jeg var 16 år. Han ble nesten 40. Og jeg nærmer meg 40 snart selv nå..... Mange og vonde tanker i den forbindelse. Har mistet flere fam.medlemmer så altfor tidlig.
Sorgen blir boende i en. Tankene som du skriver om, ja de kommer.
Har opplevd mye sorg og smerte.
Jeg tillater meg å kjenne på det når det kommer. Gråter om jeg føler for det. Lengter tilbake. Skulle mange ganger ønske at pappa var her. At han fikk oppleve sine barnebarn og at jeg kunne få kjenne han, nå som jeg er voksen.
Med alt det triste som ett menneske opplever, så er jeg glad for å ha bloggen min f.eks., der jeg kan fokusere på det som er vakkert for meg. Ett stort lyspunkt.
Også ler jeg mye. Det er god medisin. Gråten og latteren går hånd i hånd de....
Sender deg en god klem til trøst.
Bare lyst å sende deg en god trøsteklem i natten, jeg, Randimor.
Du vekker opp egne minner i meg, og det triller en tåre her. Men det kjennes godt iblandt.
Nattinatt og klem til deg, Randimor :)
En klem fra meg også: *klem*
Ønsker deg en positiv mandag og sender en trøsteklem. :O)
Uffa meg Randi!
Så trist å miste sin egne bror .
Man må vel egentlig bare leve i nuet , men jeg må innrømme at jeg hver dag tenker over min kjære og er redd det kan skje noe med de ...
Sier som Sol at det er fint du deler tankene dine med oss !!
Det er sikkert godt å skrive de også !!
CARPE DIEM :)
God uke , klem fra meg
Legg inn en kommentar