Når mørket no har senka sæ,

Går æ stilt igjennom romman

 

Følelsan dem slit i mæ, ka vil framtia gi?

Og den arven vi har gitt dæ kan vær tung og ta med sæ,vil du spørr oss vil du last oss vil du kaill det for ett svik

 

Når sola jage natta bort, så kryp du tett innte mæ
og glømt e aill de tunge tankan, dæm æ hadd I går  

I liv og latter spørr du mæ om regnet og om sola

Og svaran som æ gir dæ e itj dem æ hadd i går

I 

Men sola som gikk ned I kveld
  ho ska skin for dæ, min kjære
                     og føglan som e fri dæm ska vis veg og alt ska bli
      mykji lys og mykji varme
     tru og håp det kain du få med
                mange tåra, tunge stunde e æ redd førr at det bli

 

 Bilder tatt en sen kveldstime der alle lys var tent,og denne sangen rammlet naturlig ned i hodet mitt.

Etter en lang jobb helg er det godt å ha noen dager fri. Formen er litt bobb,bobb...kjenner ut som en liten forkjølelse er på tur. Håper jeg får lurt den bort...hihihihi

Nytt malerprosjekt er på gang, ikke så stort denne gangen...heldigvis :-))

Håper dere alle har det bare bra der ute i bloggverdene...nå skal jeg ta meg en tur innom dere. Det gleder jeg meg til, får så mye innspirasjon av det. Og i dag tar jeg det absolutt med ro, her er det kviledag for meg. Så jeg er god på å slappe av hihihi

GODE KLEMMER TIL DERE ALLE,

I KVELD ER DET GRAYS ANATOMI!